Trommesett og perkusjon

Alt begynner med en idé. Kanskje vil du inn i et orkester. Kanskje vil du løfte spillet ditt til et helt nytt nivå.

Funksjonell anatomi i sentrum av teknikken din, i musikkens tjeneste!

I musikerens daglige praksis er kroppen et verktøy i det musikalske uttrykkets tjeneste.

Den bærer kunstnerens musikalske valg og intensjoner. Den er det første bindeleddet mellom tankene og klangene som oppstår ved slutten av prosessen.

Dette bindeleddet kan forstyrres av ulike spenninger, både mentale og muskulære.

Å oppnå den «perfekte» bevegelsen krever en fin samstemthet mellom sinn og kropp.

Med andre ord en perfekt symbiose mellom persepsjon, intensjon og utførelse.

Å lære et instrument tar lang tid, slik at spillet blir flytende og uttrykksfullt.

Musikerens øre analyserer øyeblikket og sender informasjonen til hjernen, som så «kommanderer» lemmene som er involvert i den instrumentale bevegelsen.

Fra denne bevegelsen fødes klangen. Fra denne klangen, og fra dem som kommer før eller etter, fødes musikken.

Mange parametere er involvert i dette fenomenet:

Pust – Stress – Mental forberedelse – Funksjonell fysiologi – Fysiske forutsetninger – Muskulære fornemmelser – Spenning – Ergonomi – Posisjon ved instrumentet …

Etter å ha utforsket og forklart alle disse fenomenene på glimrende vis for andre instrumentfamilier, vender Marc Papillon seg i denne boken til trommeslagere og perkusjonister.

Avhengig av musikkstil eller sammenheng kan trommeslagerens «rolle» variere sterkt.

Kraften som kreves, finessen i fraseringen, den rytmiske presisjonen, uavhengigheten og koordinasjonen er trommeferdigheter som alle krever stor kontroll over kroppen.

Dessuten er trommesettet et instrument som involverer alle fire lemmer.

For en trommeslager avhenger den letthetens koreografi som Xavier Gagnepain beskriver, av svært mange parametere.

Å sitte på krakken og høyden på den – Grepet om stikkene – Oppsettet av trommer og cymbaler – Kontroll over pust og stress – Ryggens stilling – Samspillet mellom håndledd, underarmer, armer og skuldre – Å slippe etter hvert slag – Føttenes plassering på pedalene – Anklene …

Alle disse parameterne henger selvfølgelig sammen med hver enkelt trommeslagers kroppsbygning.

Derfor virker det avgjørende for meg å kjenne kroppen sin og de ulike muskelgruppene som er involvert i trommespill.

Helt uten dogmatisme har Marc Papillon i denne boken som mål å hjelpe oss å forstå og oppfatte de fysiske utfordringene bedre, slik at alle kan unngå plagene som altfor ofte forbindes med intensivt trommespill: ulike former for senebetennelse, ryggsmerter, nakkesmerter, korsryggsmerter …

Tydeligheten i forklaringene og relevansen i illustrasjonene vil, det er jeg sikker på, gjøre det mulig for alle å frigjøre seg fra all spenning, og også å forbedre både hurtigheten og musikaliteten, ved å balansere denne utrolige ligningen som knytter bevegelse til musikk.

Franck Agulhon – Trommeslager og lærer

«Float like a butterfly, sting like a bee»

Denne replikken fra Muhammad Ali, som den store Roy Haynes selv tolket for meg, og som i likhet med Miles Davis trakk en parallell mellom trommeslageren og bokseren, dukker ofte opp i undervisningen min, eller når jeg prøver å forklare swing eller groove på trommer for elever i alle aldre og på alle nivåer: «Svev som en sommerfugl, stikk som en bie!»

«Svev som en sommerfugl, stikk som en bie!» For meg, i det minste, uttrykker dette delvis hva trommeslagere bør strebe etter, helst med en reell bevissthet om hvordan kroppen brukes optimalt. Å kjenne rytmen er én ting; å omsette denne fornemmelsen er en annen. Etter en lang læretid bør trommeslageren, bandets egentlige hjerte, etter mitt syn legemliggjøre en smidig og dynamisk helhet som forener letthet eller kraft med et solid fundament, ro med energi, presisjon med hurtighet, og alt dette uten noen gang å glemme musikken han eller hun akkompagnerer eller skaper … Så den dagen en Papillon (fransk for sommerfugl) banket på døren min, anbefalt av en tidligere kursdeltaker jeg hadde veiledet til det statlige lærerdiplomet, og som hadde sett hvordan jeg arbeider med elever, var det sannelig ingen tilfeldighet! Eller kanskje det var det? Men Marc Sommerfugl, som får tilgi meg at jeg leker med etternavnet hans, kom ikke bare for å be meg skrive et forord til sin nyeste bok. Uten noen form for misjonering, selv om han deler utforskningene sine med åpenbar lidenskap (særlig arbeidet med å forebygge dystoni), tok han seg tid til å forklare alle sider ved arbeidet sitt og ved tilnærmingen sin, som han fremfor alt ser som fysiologisk forebyggende. I løpet av møtet vårt gjorde han meg blant annet oppmerksom på betydningen av visse begreper, og viste meg hvordan dårlig valgte eller feilbrukte ord kunne føre til reell skade.

Å be en elev om å «slappe av» i skuldrene, eller å snakke om et «løst» håndledd, uttrykk som mange lærere bruker hver dag, virker faktisk absurd som beskrivelse av noe som i virkeligheten må styres bevisst og «holdes», det stikk motsatte av det man kunne forstå som «slippe» eller «slapp».

Det er bare ett eksempel, men hvis et eneste møte på 30 minutter var nok til at jeg innså hvor vant senene mine var til å holde håndleddet (for det er deres rolle, som de mange illustrerte platene i boken du holder i hånden, tydelig viser), kan du forestille deg hvor mye denne boken kan hjelpe dem som søker svar og en metode for bedre å mestre pusten, muskelhukommelsen eller ergonomien i sin posisjon, ved å la den riktige nevrale informasjonen strømme for hver bevegelse eller mikrobevegelse som trommespill krever, enten den er subtil og myk eller tvert imot energisk og vedvarende.

Som i klassisk ballett vil trommeslagere som på trommekrakken klarer å utføre bevegelser som respekterer en bevegelsesfysiologi med utspring i skuldrene eller bekkenet, forebygge mulige plager. Vi har mange eksempler på svært kjente trommeslagere hvis «vridde» stilling eller synlig stive bevegelser godt kan føre til fremtidige smerter. Jeg har derimot lagt merke til at kvinnelige trommeslagere ofte sitter godt plassert på bekkenet og generelt viser mindre stivhet.

Uansett vil den riktige informasjonen om en støttet kjerne og en kontrollert bevegelse for hver av oss unngå unødvendig spenning (noe spenning er nyttig, men bare svært kortvarig) og optimalisere arbeidet som trengs for å flytte lemmene rundt, samtidig som frasering, koordinasjon eller ønsket lydstyrke flyter lettere. Denne boken, viet hver viktige del av kroppen vår (i bilder med forklarende tekst), en anatomi som trommespill ofte tar i bruk på en koordinert måte, vil uten tvil skjerpe blikket for alle og, slik den gjorde for meg, føre til en befriende bevisstgjøring, uansett leserens nivå.

All min takknemlighet til Marc Papillon for dette gjennomtenkte arbeidet, som utvilsomt vil komme mange til gode, og tusen takk for at han betrodde meg dette andre forordet.

Laurent Bataille – Trommeslager og lærer