Trompet, horn, trombone og tuba

Alt begynner med en idé. Kanskje vil du inn i et orkester. Kanskje vil du løfte spillet ditt til et helt nytt nivå.

Et helhetlig og analytisk blikk på hvordan musikerens kropp fungerer.
Fra magemusklene til tungen, via luftsøylen: en oppdatering som gir deg ny giv!

Rollen til hver muskel som er involvert i den instrumentale bevegelsen, beskrives i detalj, fra de nærmeste og mest åpenbare til de fjerneste, slik at bevegelsen utøveren gjør, spores tilbake til sitt utspring.

Det var en kjøleskapsdør som førte meg til Marc Papillon. Midt i en rolig ferie, noen uker før en viktig konsert, skadet jeg leppen med en usannsynlig bevegelse. Denne lille hendelsen, som hindret meg i å jobbe som trompetist i flere måneder, fikk meg en morgen til å ringe Marc Papillon. Jeg hadde hørt et av foredragene hans kort tid før og satt pris på hans pragmatisme, presisjon og vennlighet.

Den samtalen, som bare varte noen minutter, ble starten på en heldigvis rask bedring, og den skjerpet i stor grad interessen min for hans måte å nærme seg fysiologien i trompetspill, og i messinginstrumenter generelt.

Begrepet instrumental prestasjon er svært fremtredende i messingundervisningen, og forhold som utholdenhet, kraft og omfang blir ofte avgjørende i konkurranser og eksamener, og til og med i selve konservatorieklassene. Marc Papillons tilnærming til dette er preget av all hans erfaring med fysiologien i strykeinstrumenter, og også av hans eget liv og hans innlevelse som musiker som fortsatt søker gleden ved å spille, alene og sammen med andre.

Tilnærmingen hans er fri for enhver dom og helt uten dogmatisme. Rollen til hver muskel som er involvert i den instrumentale bevegelsen, beskrives i detalj, fra de nærmeste og mest åpenbare til de fjerneste, slik at bevegelsen utøveren gjør, spores tilbake til sitt utspring.

Ved gjennom hele verket å tydeliggjøre kroppens rolle som helhet og i all sin åpenhet, fra pusten til tonedannelsen via hurtigheten, sikter Marc Papillon fremfor alt mot kunstnerisk velvære, glede ved instrumentet og uttrykksfullhet.

«Musikerens anatomi» analyserer også, og det er ikke den minste av bokens fortjenester, betydningen av enkelte tradisjonelle uttrykk i messingfamilien. Den klargjør noen av dem, men viser også hvor upresise, utilstrekkelige eller til og med farlige enkelte vanlige pedagogiske instruksjoner kan være.

Innholdsmessig er boken et sant oppslagsverk for utøvere, studenter og lærere, men den forblir likevel svært tilgjengelig takket være oppbygningen, som gjør det like lett å fordype seg i en enkelt detalj som å se instrumentalspillet i sin helhet. Illustrasjonenes kvalitet og tydelighet gjør at alle kan finne forklaringen på muskulære fornemmelser de allerede har kjent, behagelige eller ikke, betryggende eller urovekkende, og dermed bygge opp, for seg selv eller sammen med elevene sine, en roligere og mer bærekraftig måte å tenke spill og musikk på.

André Feydy – Trompetist og lærer

Som konsertutøver, solotrombonist i Orchestre National de France og lærer kan jeg i dag si, med all tyngden av min erfaring, at alt som forklares i denne boken, burde være kjent for unge musikere og alle andre profesjonelle. Dette virkelig bemerkelsesverdige verket er nødvendig.

Møtet med Marc Papillon for noen år siden ble et fullstendig vendepunkt i min tilnærming til instrumentet og i spillet mitt.

På et tidspunkt da jeg trodde jeg var på høyden av mine evner, åpnet jeg takket være ham en dør jeg ennå ikke visste fantes, inn til en ny dimensjon, langt bedre og mer pålitelig.

Den gangen hadde jeg lagt merke til et lite tegn på funksjonssvikt i embouchuren: en av de øvre musklene ga etter mens jeg spilte, og jeg fikk panikk, slik enhver musiker som lever av instrumentet sitt ville gjort.

Jeg forsto ikke hva som skjedde med meg, og fremfor alt ikke hvorfor.

Dette fikk meg til å oppsøke Marc Papillon, for jeg ante at det med stor sannsynlighet var begynnelsen på langt mer sammensatte symptomer.

Heldigvis hindret problemet meg ikke i å spille. I bunn og grunn endret det ikke engang noe, men som vitne til det jeg kjente, og mens jeg lyttet til Marcs forklaringer, bestemte jeg meg for å gå gjennom det jeg hadde lært, fra et mer anatomisk perspektiv, for endelig å finne balansen og spille sunt, uten å skade meg selv.

Oppgaven var krevende, for jeg måtte «avlære» det jeg hadde gjort på refleks, uten å stille spørsmål, i mer enn 20 år. Jeg gikk til og med gjennom en periode med tvil, fordi jeg følte meg hemmet og bundet.

Til slutt, etter noen måneder med mer bevisst arbeid med de ulike systemene som er involvert (tunge, embouchure, skuldre, pust …), begynte jeg å finne igjen fornemmelsene mine. Å forstå for å kjenne bedre gjorde at jeg gjenoppdaget gleden ved å spille.

Jeg hadde endret mye.

I tillegg til at problemet mitt ble løst, førte Marcs råd med seg en annen gledelig nyhet: det tekniske nivået mitt utviklet seg på en overraskende måte. Jeg klarte å gå forbi grenser som til da hadde virket uoverstigelige.

Det var forbløffende, men likevel logisk.

Da jeg endelig brukte kroppen min fysiologisk, ble alt bedre, i riktig retning.

Som konsertutøver, solotrombonist i Orchestre National de France og lærer kan jeg i dag si, med all tyngden av min erfaring, at alt som forklares i denne boken, burde være kjent for unge musikere og alle andre profesjonelle. Dette virkelig bemerkelsesverdige verket er nødvendig.

Jean-Philippe Navrez – Solotrombonist, Orchestre National de France – Lærer

Temaer som altfor sjelden tas opp, illustrert for første gang!